|
 Femundsmarka
nasjonalpark
ligger i Hedmark og Sør-Trøndelag, mellom innsjøen Femunden og
svenskegrensen. De mange sjøene og elvene setter sitt preg på
nasjonalparken, og omtrent halvparten av dem som kommer hit drar
enten på kano- eller fisketur.
Femund II tar
dere over Femunden
Femunden er Norges nest største naturlige innsjø, og
på sommeren trafikkeres den av Femund II. Båten har anløp i
Femundsenden (sør),
Buvika, Elgå, Revlingen, Jonasvollen, Haugen, Femundshytta, Røa og
Synnervika (nord). Det er bussforbindelse mellom Synnervika og
Røros, og mellom Femundsenden og Trysil.
Istiden har
satt sine preg
Landskapet i nasjonalparken har tydelig preg fra den siste istiden,
med morenerygger og steinblokkmark i tillegg til vannsystemene.
Terrenget er småkupert og fjelltoppene som strekker seg over 1000
m.o.h. ligger i nord og i sør.
Sammen med de
vernede områdene på den svenske siden av grensen er dette et av de
største sammenhengende ”villmarksområdene” i Sør-Skandinavia.
Fiskeeldorado
med moskus og mygg
Det er mange merkede stier i Femundsmarka, og foruten
å by på fisk i sjøer og vassdrag, er det mye bær – og spesielt
multene er godt kjent. Det er spesielt områdene rundt Rogen som er
kjent som et fiskeeldorado, og her finnes det flere åpne koier som
kan brukes (de eies av Statskog). Det er også to turisthytter inne i
selve nasjonalparken: Muggsjølia og Røvollen, og flere like utenfor.
De vanligste stedene å starte på turer inn i parken er (i alfabetisk
rekkefølge): Elgå, Grövelsjön, Jonasvollen/Revlingen, Langen, Røros,
Synnervika, Tynset og Valldalen.
I området
rundt Femundsmarka er alle de fire store rovdyra observert. Det
finnes en liten fast stamme av jerv. Bjørn og gaupe finnes på den
svenske siden av grensen, og ulv er blitt sett flere steder i
utkanten av nasjonalparken. Elg finnes det ganske mange av
Femundsmarka, og de siste årene har det også funnets en fast bestand
av moskus, som nå består av ca. 20 dyr. Otere og bevere lever også
her, og løfter dere blikket kan dere få øye på fiskeørnen. Dessverre
er området også et eldorado for mygg.
Mange spor
etter samer
Hvor lenge samer har brukt Femundsmarka er usikkert, men de har
knyttet tradisjoner og tra til steder i nasjonalparken. Her finnes
gamle boplasser med gammetufter og samleplasser for rein. I dag
driver samene tamreindrift i området, med vinterbeiter i nord og
helårsbeiter i sør. Elgå, som er den sørligste innfallsporten til
Nasjonalparker er også det sørligste området med samisk reindrift i
Norge. Reinen bør ikke forstyrres på beite og er særlig sårbar i
kalvingstida. Ved Elgå ligger Femund Fjellstue, og den ene
avdelingen til Femundsmarka nasjonalparksenter. Den andre avdelingen
ligger på Røros. Begge sentrene har utstillinger knyttet til
nasjonalparken. Senteret ved Elgå har også informasjon om Gutulia
Nasjonalpark
Helt siden
Steinalderen har det bodd mennesker i Femundsmarka. De eldste
sporene er fra yngre steinalder. Den første faste bosettingen ser ut
til å ha blitt etablert på 1700-tallet. Setrene Haugen og Svukuriset
utviklet seg etterhvert til gårdsbruk, og har fast bosetting den dag
i dag, like utenfor nasjonalparken. Også Sylen-grenda ved
svenskegrensa er bebodd. Grenda er vegløs og er omkranset av
nasjonalparken.
Nettstedet til
Direktoratet for naturforvaltning har et godt oversiktskart over
nasjonalparken der det også finnes veibeskrivelse.
Foto: Wikipedia
Kilder: Wikipedia og Direktoratet for Naturforvaltning
|