På Vätterns østside starter Göta Kanal opp igjen i Motala. Vi startet ferden med en kanalkryssning med M/S Kung Sverker, og fortsatte deretter med sykkel og kano.

Göta kanals hovedstad
Motala er den største byen langs kanalen, og regnes som dens hovedstad. I den flotte gule murvillaen ved starten av kanalen holder Kanalbolaget og turistinformasjonen hus. Før vi startet vår ferd oppover kanalen rakk vi heldigvis å få med oss litt av det byen har å by på.

Gamle Motala Verkstad ble grunnlagt på initiativ fra Baltzar von Platzen i 1822, og er at av Sveriges eldste verksted. Her ble mekanismene til slusene laget, men mer interessant for oss var at ”Skibladner”; Norges eneste hjuldamper ble bygget her, i tillegg til mer enn andre 400 andre båter og over 800 broer. Båtbyggervirksomheten her var faktisk så viden kjent at Jules Verne lot sin romanfigur Kaptein Nemo bygge deler av sin merkverdige ubåt Nautilus på Motala Verksted.

I det gamle industriområdet finnes det, i tillegg til museum, et vandrerhjem, en kafé og et teater. De gamle genuine arbeiderboligene i Långa raden brukes som boliger fortsatt, men to av leilighetene er museumsleiligheter, som gir et innblikk i hvordan verkstedsarbeiderfamilie bodde og levde. Långa raden kalles Svarta raden på folkemunnet fordi verkstedets kullgård lå ved siden av, og fra den kom svart røyk som farget husene svarte.

Et annet trivelig museum i Motala er Motormuseet. Her finnes, foruten biler og motorsykler fra bilismens tidlige dager og frem til 70-tallet, flere andre forskjellige samlinger eksempelvis modellfly, telefoner, skrivemaskiner – alt ordnet med gode info-skilt og i kronologisk rekke følge. Utstillingene er veldig godt gjennomført, og vi drar ofte på smilebåndet av ting vi kjenner igjen eller har lest om. Til og med toalettet er gjennomført i 50-60-talls stil!

Viten er vel å bra, men sol og bad er heller ikke å forakte. Varamobadet er Nordens største innsjøbad, med lang grunt sandstrand, kafeer, vannsklier, lekeplass, trampbåter og mye mer. Ved siden av ligger dessuten Mariebergsbadet med tempererte utendørsbassenger og Folkets park med blant annet klatrevegg, lekeland og minizoo.

Kaptein med stor fortellerglede
Etter å ha fått med oss flere av Motalas severdigheter, dro vi på Kanalkryssning med M/S Kung Sverker. Båten som er drøyt hundre år, går mellom Motala og Borensberg, og turen tar to timer. Hvis dere ikke ønsker å sykle denne strekningen (ca 2 mil), kan dere ta syklene med på båten til den nette sum av SEK 30,- per sykkel.

Kanalkryssningen er også en slags guidet tur, for kapteinen kan alt som er verdt å vite om området, og loser oss med stor iver gjennom severdighetene og deres historier. Like etter vi har forlatt Motala, plasserer vi graven til kanalens grunnlegger; Baltzar von Platzen, og her gjør alle båter i transport salutt. Ikke lenge etterpå kommer vi til Gamla Motala Verkstad med en av de få gjenværende manuelle broene.

Før vi kan fraktes over sjøen Boren skal vi gjennom slusetrappen i Borenshult. Den har fem sluser og er kanalens bratteste. Det er faktisk ganske interessant å bli sluset ned gjennom slusene, og studere hvordan det hele går til - med vannet som fylles opp og så tappes ut, i hver sluse etterhvert som vi beveger oss nedover. Det tok omtrent ett år å bygge et slusenivå, og på slusemuren har de hamret inn året det aktuelle slusenivået ble bygd.

Vel ute på Boren serveres lunsjen, som smaker helt utmerket. Barna er storfornøyd med sine kjøttboller og vi voksne nyter en god laksefilet. Til den gode lunsjen, som koster SEK 130,- per voksen og 65,- per barn inngår både drikke, kaffe og dessert. Når lunsjen er vel fortært er vi så godt som fremme i Borensberg, og fra kanalstoppet skimter vi et hotell som barna kjenner igjen.

Kanalens mest fotograferte motiv
Når vi kommer av båten titter Fredrik på ni forundret bort på hotellet på motsatt side, og lurer på når vi har vært er før, for han husker hotellet så veldig godt. Han har helt rett, selv om vi aldri har satt våre føtter i Borensberg tidligere. Hotellet han sikter til er Göta Hotel – Kanalens mest fotograferte motiv, og et svensk ikon i så måte at det du finner det igjen i Legolands Sverige. Det er der våre barn har sett det før.

Borensberg er et trivelig lite sted, som for to år siden feiret 700 års jubileum. Tidligere het stedet Husbyfjöl, og det er dette navnet som står på den gamle slusevakterboligen. Den lille slusen i Borensberg er en av de få som fortsatt manøvreres for hånd. Hvis barna vil kan de hjelpe slusevakten med denne jobben.

Fra 1899 til 1969 var det et glassbruk i  Borensberg, og glassblåserne bodde med sine familier i husene rundt glassbruket. De seneste årene er det brukt mange arbeidstimer på å sette boligene tilbake til opprinnelig stad, og i dag er det et idyllisk vandrerhjem her. Prisen for de større leilighetene, med plass til 5-6 personer er SEK 1500, - per døgn.

Bondegolf nederlandske spesialsykler
Vi bodde i nettopp en slik leilighet, og av det nederlandske vertsparet, Irene og Arjan Giling fikk vi vite at de har en badstu nede ved vannkanten som gjestene kan benytte. En annen populær og litt annerledes aktiviteter er bondegolf. Med køllehoder formet som hollanske tresko og håndballer er det bare å teste treffsikkerheten på banen som går rundt på Glasbrukområdet.

Irene og Arjan driver også med sykkel og kanoutleie - cykeläventyr.se. I tillegg til vanlige sykler har de solide transportsykler og familietandemer, der barnet som sitter foran sitter noe lavere slik at den som sitter bak også har god utsikt. Det er dessuten bakerste syklist som kontrollerer styringen. Jeg hadde aldri sett slike familietandemer før, og jeg var ikke den eneste. På vår sykkeltur langs kanalen møtte vi mange som gjerne ville kikke nærmere på dem.

Vi syklet fra Borensberg til Ljung, og tok turen innom den koselige gårdsbutikken på Brunneby Musteri. Der selger de blant annet cider og syltetøy laget av frukt og bær fra nærområdet. Syklingen her på Östgötesiden går i et litt annerledes terreng enn på vestsiden. Her er det mer åker og eng, og flere bondegårder. Kanalbolaget har sauer som beiter her. De er ganske nysgjerrige og lette å få kontakte med.

Fremme ved Ljung besøkte vi museihuset der de har et leksaksbilmuseum og et motorbåtmuseum. Leksaksbilmuseet vakte størst interesse, og spesielt legoborgen som eieren hadde spart til i lang tid. Slike historien gjør museumsbesøk langt mer interessante, og dette museet hadde dessverre alt for få engasjerende info-tavler. Den store modelljernbane var ikke i bruk da vi var her, og jeg er sikker på at vi hadde vært her lenger hvis den hadde stått på.

Et stykke etter Ljung kommer Ljungsbro. Her ligger Sveriges største sjokoladefabrikk, Cloetta med utstilling og sjokoladefabrikksalg. To mil fra Borensberg ligger Berg – og kanalens lengste og mest kjente slusetrapp.

Padling på kanalen
Vandrarhemmet Glasbruket ligger på et nes mellom Göta kanal og Motala strøm, og det er fullt mulig å padle på dem begge. Verten Arjan fortalte at ganske mange velger å padle rundturen på rundt tre timer.  Vi valgte å bære kanoene ned til Göta Kanal og legge ut fra den bryggen.

Ingen i familien har den helt store erfaringen med kanopadling. Men etter at vi fant ut at det er den som sitter bakerst som påvirker styringen mest gikk det veldig greit. Faktisk langt bedre enn for padleren i Göta Kanal-filmene. Det gjelder å se opp for de store båtene i kanalen, men vi opplevde i alle fall at de tok veldig hensyn til oss. Selv om jeg ble en smule svett når Fredrik og jeg misforstod hverandre, og var på vei rett under en stor katamaran.

Når du padler kano ser du naturen fra en annen vinkel enn når du sykler. Landskapet virker mer åpnet og trærne i vannkanten blir langt mer imponerende. Nå skal det likevel sies at selv om vakker natur er lev og bra, vekker det ikke den helt store entusiasmen som barn – i alle fall ikke våre. Mens alle de forskjellige aktivitetene, de trivelige menneskene vi møtte og den gode tilretteleggelse – slik at ting flyter smidig gjør at barna allerede snakker om å reise tilbake. Da vil de sykle og padle enda lenger.