|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Hovedsiden Hvor vil dere reise? Hvordan vil dere reise? Hva vil dere gjøre? Hvor vil dere bo? Hva vil dere vite? |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Fottur nedenfor Vulufjellet |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Vi valgte å følge Turistforeningens sti mellom Rondvassbu og Eldåbu frem til Peer Gynt-stien. Herfra tok vi den nordover til den møtte Vuludalråket, som vi fulgte sørover igjen. Hele turen var ca 12 km og vi brukte rundt 5-6 timer; med mange korte og noen lange pauser og en avstikker opp til snøen på fjellet. Etter de første og tøffeste kilometerne gikk det raskt unna på stien nedover til veiskillet, der vi tok Peer Gynt-stien nordover. Ikke langt etter skillet kom vi til det første større bekkefaret, og her var tiden inne for å finne flere forskjellige steder der vi kunne komme oss over vannet. Det ble litt plumping, men hva gjorde vel det når solen skinte og det fantes sokkeskift i sekken. Vi fortsatte videre innover i fjellheimen, skuet utover fjellene og viddene. Til lunsj varmet vi pølser, som vi spiste med glødende appetitt sittende på store steiner nedenfor Sødre Eldåkampen. Der Peer Gynt-stien og Vuludalsråket møttes snudde vi og fulgte råket sørover igjen. Dette er en av de virkelig gamle stiene i Rondane, hvor mennesker har ferdes siden langt tilbake i tiden. Selv om det ikke finnes noen røde T-er langs stien er den mange steder merket med oppreiste steinheller.
Jeg hadde håpet at vi skulle få øye på en villreinflokk. Så heldige
var vi ikke, men for barna ble det oppveiet av å klatre oppover
fjellsiden til snøen som lå i skyggesiden. Det kan være mye som vekker barns interesse og glede i fjellet. Våre gutter, i likhet med mange andre, synes det er kjempegøy å klatre oppover ganske bratte fjell og å hoppe og balansere på steiner over bekkefarer. Derfor kan det være lurt å regne med litt ekstra tid til å hoppe frem og tilbake og prøve ut forskjellige ”veier” over farene. Å være fotograf som tar bilder av f.eks. sjeldne blomster, sommerfugler og andre dyr faller også i smak. Å vise at man har vært på akkurat den toppen gir en god følelse, så dere kan oppmuntre barna til å ta med seg en egen stein som de kan legge til den største varden på toppen. For flere tips se: Tips til fotturer med barna
Av
Wenche Aale Hægermark
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Andre reportasjer og reisebrev fra Rondane og Dovre |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Verdt å tenke på - noen praktiske tips |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
© 2006 www.familiereiser.no utgis av Happy Learning AS, Granveien 15c, 1178 Oslo, 22 29 68 32
Ansvarlig redaktør: Wenche Aale
Hægermark |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||