|
Stockholm ble grunnlagt av Birger Jarl på midten av 1200-tallet. Den
gunstige beliggenheten mellom Mälaren og Östersjön gjorde at byen
ganske raskt vokste til en viktig handelsby og en Hansaby.
Her bodde tyske handelsmenn, finske arbeidere og svensker som
flyttet inn fra bygdene rundt omkring. I begynnelsen av 1400-tallet
bodde det rundt 5000 mennesker i byen (som stort sett var der Gamla
Stan ligger i dag). Det var trangt om plassen og veldig skittent, så
både branner og sykdommer var vanlig.

1471
var et viktig år for Stockholmerne. Da stod Slaget ved Brunkeberg
mellom den svenske riksforestanderen Sten Sture og den danske kongen
Kristian I. Sten Sture vant og ble utropt til helt. Hans seier ble
foreviget i statuen St. Gøran og Draken, som fortsatt står i
Storkyrkan i Gamla Stan. St. Gøran forestiller Sten Sture som redder
jomfruen (som skal være Stockholm/Sverige) fra draken – den danske
kongen.
Men danskene kom tilbake. Ledet av kong Kristian II inntok de
Stockholm i 1520, og kongen lovte at alle de som overga seg ville
forbli frie. Dermed var det ingen som kjempet i mot. Kongen bad de
svenske adelige til kroningsfesten, men da festen hadde vart i tre
dager stengte han portene ut av byen, tok de adelige til fange og
hugget hodet av eller hengte dem på Stortorget i Gamla Stan. Det er
denne forferdelige hendelsen som har fått navnet Stockholms
Blodbad. Tre år senere (i 1523) brøt Gustav Vasa ut av
Kalmarunionen og opprettet på nytt den svenske kronen. Han inntok
Stockholm og bygde sterke forsvarsmurer rundt byen.
På 1600-tallet vokste Stockholm mye, både i omkrets og antall
innbyggere. Fra 1625 til 1675 økte innbyggertallet fra ca. 8000 til
45000. Siden det var så trangt mellom husene, brant det ofte. Etter
hvert vokste byen utenfor Stadsholmen (Gamla Stan) – utover malmene.
I 1697 brant slottet Tre Kronor ned og det tok mer enn femti år før
det nye slottet var klart. I mange år stoppet byggingen opp fordi
det ikke fantes noen penger å bygge for. 1700-tallet startet med at
Karl den 12. ble skutt i Norge og i 1710
brøt pesten ut i Stockholm. Men likevel vokste innbyggertallet,
mange flyttet inn fra landsbygden omkring og fikk jobb på fabrikker.
På denne tiden var Stockholm Sveriges største industriby. Gustav III
var opptatt av kunst og kultur og fikk bygget mange flotte byggverk,
bl.a. Operaen, Nationalmuseum og Dramaten.
I begynnelsen av 1800-tallet var Stockholm en fattig by – og Sverige
et fattig land. Stadig flere flyttet inn til byene, og i andre
halvdel av århundret satte industrialisering for alvor i gang. Mange
fikk jobber på forskjellige slags fabrikker og den nye byplanen
sørget for at man bygde rette og brede gater med gatelys og med både
hestebusser og -trikker i gatene. For å sikre husene mot brann,
bygde man murhus, og på slutten av 1800-tallet hadde de aller fleste
av byens stadig voksende antall innbyggere fått det bedre.
I 1905, da
unionen mellom Norge og Sverige ble oppløst, ble Stockholm hovedstad
kun for Sverige. I 1912 arrangerte byen sommer-OL. På denne tiden
begynte det å bli ganske fullt i innerstaden, og byen kjøpte opp
tomter utenfor – i Bromma, Enskede og Sundbyberg der byens arbeidere
fikk bygge sine egne hus. På 50-tallet åpnet man tunnelbanen, og rev
store deler av de gamle husene ved Klara (ved Centralstasjonen). I
stedet bygdes store forretningsbygg og Sergels Torg.
Tilbake til
hovedsiden - Stockholm
|